12.02.1949. Fra Tønsbergs "adoptivbarn" Tufjord idag.

Allerede i desember 1945 kom Tønsberg sitt adoptivbarn Tufjord i Finnmark til hjelp. 10 brakker blev fraktet op til dette lille stedet nord for Hammerfest sammen med utstyr, husgeråd, tildels klær, alt beregnet på å avbøte den verste nøden. Man tok sikte på en provesorisk gjenreisning. Det var om å gjøre å få livet der oppe inn i om ikke vante folder så i hvert fall riktig spor. Vi tror Tønsberg løste denne opgave.

Nu er det gått over tre år siden Tønsberg-hjelpen nådde frem til Tufjord, og mannen som den gang fulgte med båten som transporterte Tønsbergs gave nordover, Thor Evensen, har for ikke svært lenge siden avlagt et nytt besøk i Tufjord. En av hans opdrag var å ordne eiendomsforholdet med hensyn til de 10 brakkene. Disse må flyttes etterhvert som reguleringen av stedet skrider frem, og Tufjord-komitèen kunde ikke godt optre som ansvarshavende i slike tilfelle. Derfor blev brakkene for en billig penge solgt til tufjordingene, fordelt efter de krav liebhaberne måtte ha. Man gikk nemlig ut fra en standard på et bestemt antall kv.meter pr. innbygger. Thor Evensen mener at fremgangsmåten sikret en rettferdig fordeling, og han understreker at tufjordingene selv ønsket å betale for brakkene. Dette passer også inn i den tankegangen som gav støtet til hjelpevirksomheten. Hensikten var  –  og er  –  å sette krigsherjede steder istand til å gi sine beboere skikkelige arbeidsvilkår. Så fikk de greie resten selv. Det er altså ikke noe tufjordingene heller vil.

Men en av brakkene har man undlatt å selge. Den skal brukes som grunnmateriale til et ungdomshus som Tønsberg skal hjelpe Tufjord å bygge. Det vil få møtesal, scene, bibliotek og foreningsrum. Tønsberg er villig til å betale hvis tufjordingene er enig i å støpe grunnmur og foreta grunnarbeidene. Hvilket tufjordingene er svært villige til.

Av de øvrige aktuelle planer Tufjord-komitèen har er bygging av en fødestue, som forresten vil bli kombinert med et badstueanlegg. Det er avsatt 10.000 kroner til dette, og Tønsberg går her sammen med stedets sanitetsforening. Meningen er å gjøre stuen såpass stor at den kan tilfredstille behovene for hele Rolvsøys befolkning. Det dreier sig om 800 mennesker som aldri tidligere har hatt adgang til slike bekvemmeligheter. Det var i gamle dager mange timers roing før man kunne nå frem til jordmor i påkommende tilfelle. Bad fantes overhode ikke.

Et annet prosjekt Tufjord - komitèen i Tønsberg er gått inn for å støtte er reisning av et fiskerhjem. Et beløp er bevilget til de kristelige organisjoner som steller med den saken. Og endelig har komitèen kjøpt en tomt til idretts- og lekeplass, sammen med materialer og redskap. Hvis så idrettsungdommen i Tufjord inne et år har oparbeidet arealet får de det overlatt uten vedrelag. Det er “hjelp til selvhjelp” som følges over det hele.

De permanente boligene, som tufjordingene skaffer for assuransesummen for de hjem de engang hadde, begynner å reise sig. I desember 1948 var det 4 ferdige og 2 under bygning. Det dreier sig om tomannsboliger. Likeledes nærmer kaianlegget sig fullførelse. Det er privat. Fiskerinæringen har tatt sig bra op, og stort sett må man si at Tufjord er kommet godt igang efter katastrofen. Hjelpen fra Tønsberg gav et lite forsprang på andre fiskevær.

Tufjord - komitèen består av Birger Rafen, formann, H. Hammerlow Berg, Ole Halvorsen, Ragnv. Sørensen, Richard Thon, Knut Darre Christiansen, Einar Aas, Claudia Olsen og Knut Johansen.