09.07.1945. Vil Tønsberg adoptere fiskevær i Finnmark

Fylkesmann Gabrielsen foreslår Tufjord  i Måsøy

Komite under dannelse her i byen

Det var på toget mellom Oslo og Lillehammer.- I kupeen satt det et par passasjerer hvis tungemål tydelig røpet at de hørte hjemme langt mot nord. Det var lyngværinger som hadde bodd på Hedemarken under evakueringen. Nu skulde de hjem. De var småbrukere. Husene på gården deres stod heldigvis, men ovnene var borte. De smilte da de fortalte det.
- “ det er jo sol og sommer!”

NORDENFOR LYNGEN

- i Finnmark - er der nesten ikke hus tilbake efter tyskernes herjinger. Byer, fiskevær, gårder og grender med alt det som er bygd opp gjennom generasjoners slit blev jevnet med jorden da de tyske voldsmenn trakk seg tilbake.

MEN FINNMARKINGENE

vil hjem likevel. “ De lyse sommerdøgn nærer finnmarkingenes lengsel mot deres eget land. Nu toner eventyret fra de hjemlige trakter gjennom sinnet, og nu vil de tilbake. For enhver pris. Uroen sitter i kroppen. “Finnmark kaller →”, skriver Lofotposten.

VÅRT STØRSTE PRAKTISKE GJENRESINGSPROBLEM

Gjenreisningen av Finnmark er vel det største praktiske problem vårt land står overfor idag, og vi forstår godt at utålmodigheten begynner å melde sig hos de tusener som vil hjem for å rydde og bygge på avsvidde tufter og for å gjenoppta sitt arbeid på sjø og land. Sommeren er kort der nord, men dagene er ennu lange. Og finnmarkingene vil gjerne nytte dem.

Tiden er inne til også i denne sak å vise i handling at vi vil og kan hjelpe landsmenn i nød. Det er en nasjonal oppgave – som foreligger, men det forhindrer ikke at private tiltak også kan og bør settes inn for å øke tempoet i hjelpeaksjonen og gi den størst mulig bredde og tyngde. Finnmark kaller på oss alle sammen. La oss ikke glemme at den største kulturinnsats som nordmenn har ydet, er bebyggelsen av Ishavskysten. Et hverdagslig slit gjennom mange slektsledd hvis resultat var tusener av lykkelige hjem. Finnmark var utposten for norsk kultur, den skal bli det påny.

 EN OPPGAVE SOM KALLER PÅ SAMARBEIDETS ÅND

Tønsberg har alltid hatt et rummelig hjerte. Byen blev forskånet for ødeleggelser under krigen og okkupasjonen. Og det er naturlig og selvfølgelig at vi som undgikk dette, i praktisk handling viser vår solidaritetsfølelse med dem som bærer en av krigens tyngste byrder. Her ligger det en sosial oppgve som kaller på samarbeidets ånd. La oss samle oss om gjenreisnigen av et av Finnmarkens fiskevær.

FYLKESMANN GABRIELSEN UTTALER SEG TIL TØNSBERGS BLAD

Vi har forelagt tanken for statsråd, fylkesmann Gabrielsen, som foreslår at innsamlingen i Tønsberg kommer fiskeværet Tufjord tilgode. Det var et av Vest-Finnmarks’ betydeligste fiskevær med mellom 300 og 400 innvånere. Tufjord hadde flere fiskebruk, derav et par ganske store. I tilknytning til fiskebrukene var der også handelsforretninger, foruten at stedet hadde internatskole. Da tyskerne drev befolkningen bort fra fiskeværet, gjennomførte de den mest fullstendige ødeleggelse. Tilbake er det bare noen halvbrente kaier og hjellbruk, sier fylkesmannen til slutt.

TUFJORD LIGGER I NORGES NORDLIGSTE HERRED

Det blir altså anledning til å ta et ordentlig løft i forbindelse med gjenreisningen av Tufjord. Fiskeværet ligger i Måsøy herred som er Norges nordligste, på vestsiden av Rolvsøy og ca. 1 times reise med lokalbåten fra Hammerfest. Der er god havn i Tufjord, og hadde alt vært som før, vilde det nok blitt livlig i fiskeværet
om noen uker. Seifisket i Vest-Finnmark begynner nemlig i august. I år er det vel små chanser til at tufjordingene mannjevnt får anledning til å delta i dette. Men det kommer en høst og vinter, og inne den tid bør det gjøres hvad som gjøres kan for at fiskerne kan få tak over hodet. 

I første omgang må det formodentlig oppføres endel brakker til avhjelp av det meste påtrengende behov. Samtidig som vi gjorde henvendelse til fylkesmann Gabrielsen om denne sak, søkte vi også kontakt med interesserte her i byen, og en komitè til å lede hjelpearbeidet fra Tønsberg er alt under dannelse. Her må det handles raskt og målbevisst.